Så du har sett på kartet over Lisboa, beundret de sjarmerende smugene og tenkt: «Jeg er jo norsk! Jeg er født med ski på beina og vant til søndagstur i marka. Dette tar jeg på strak arm (eller fot)!»
Først og fremst: Jeg beundrer optimismen din. Den er oppriktig søt. For det andre, for å svare på spørsmålet ditt: Nei, du er ikke gal – men du er kanskje en smule masochistisk.
Lisboa er en av verdens vakreste byer, og ja, den er teknisk sett «gåbar». Men Lisboa tror ikke på flate overflater. Byen er bygget på syv høyder, og jeg er hellig overbevist om at lokalbefolkningen har bygget en åttende bare for å tulle med oss turister. Å utforske byen til fots er et herlig, svett og lår-svirrende eventyr som vil gi deg fantastiske bilder og bein som føles som overkokt spaghetti.
Her er den usminkede sannheten om å gå i Lisboa, fra en som har overlevd brosteinen.
Realitetssjekk: Avstander vs. de lissabonske bakkene
På et flatt kart ser Lisboa ut som en lek. I virkeligheten kan en tur på 500 meter innebære en 45-graders stigning og 200 trappetrinn i kalkstein som har blitt polert glatte av fem århundrer med fottøy.
1. Baixa → Chiado → Bairro Alto
- Distanse: Ca. 1,5 km
- Vibben: Dette er den «klassiske» turen. Du starter i de flate, majestetiske gatene i Baixa, føler deg som en verdensmester i ti minutter, og så treffer du stigningen mot Chiado.
- Dommen: Fullt overkommelig. Her finner du de beste butikkene og den berømte bokhandelen Bertrand. Men pass opp for Calçada Portuguesa (de pene sort-hvite steinene); de er nydelige å se på, men fungerer som en skøytebane med en gang det faller en dråpe regn.
2. Praça do Comércio → Alfama → Castelo de São Jorge
- Distanse: Ca. 2 km
- Vibben: Dette er mindre en «spasertur» og mer en «vertikal pilegrimsreise». Alfama er en labyrint av klesvask på balkongene og Fado-musikk.
- Advarsel: GPS-en din vil gi opp her. Den vil be deg svinge til venstre gjennom en vegg. Ikke hør på den. Bare fortsett oppover til du ser et slott. Hvis du begynner å se geiter, har du gått for langt.
3. Praça do Comércio → Cais do Sodré → Belém-tårnet
- Distanse: Ca. 7–8 km
- Vibben: Dette er «maraton-ruten». Den er flat (halleluja!), da den følger Tejo-elven. Den er vakker og luftig, men… veldig lang.
- Dommen: Hvis du går hele denne veien, er du ikke en turist; du er en toppidrettsutøver. De fleste oppegående mennesker går til Cais do Sodré, innser at de har 6 km igjen, og hopper på toget.
Hva du vinner (utenom lår av stål)
Hvorfor i alle dager skal man velge å gå når de ikoniske gule trikkene finnes? Fordi trikkene er stappfulle som sild i tønne, og den virkelige magien skjer i de små smugene mellom turiststoppene.
- «Miradouros»: Dette er utsiktspunktene. Hvis du tar taxi til toppen, går du glipp av de små bodene som selger ginjinha (kirsebærlikør) og gatekunsten som gjør at Lisboa føles levende.
- Spontane oppdagelser: Du finner ikke den skjulte bakgården der en bestemor griller sardiner hvis du suser forbi i en Tuk-Tuk.
- Lavere tempo: Lisboa skal nytes i små slurker. Ved å gå blir du tvunget til å stoppe opp, se opp og beundre azulejos (flisene) på hver eneste bygning.
Hva du vil slite med
La oss være ærlige: Leggene dine vil før eller siden erklære uavhengighet og prøve å forlate kroppen din.
- Tid: Hvis du prøver å gå overalt, vil du rekke å se tre ting om dagen i stedet for ti.
- Varmen: Om sommeren reflekteres sola i de hvite steinene som et gigantisk forstørrelsesglass. Husk å drikke vann! Sjekk denne guiden om springvann i Lisboa er trygt å drikke – spoiler: det er det, så hold flaska fylt!
- «Au»-faktoren: Høye hæler i Lisboa er et dødsønske. Hvis skoene dine ikke har godt grep, er du bare én glatt stein unna et veldig pinlig møte med asfalten.
Motivasjonssystemet: Pastéis de Nata
Hvis du bestemmer deg for å gå den lange strekningen til Belém, trenger du en belønning. Nærmere bestemt en varm, kremet og sprø herlighet fra Pastéis de Belém.
Motivasjons-matematikk: Standard vitenskap (som jeg akkurat fant på) tilsier at en 7 km tur fra sentrum til Belém-tårnet forbrenner nok energi til å rettferdiggjøre nøyaktig tre Pastéis de Nata med god samvittighet. Går du tilbake også? Da er du oppe i seks. Da er du i praksis en helsefreak.
Overlevelsestips for den gående turist
- Gå i etapper: Ikke prøv å gå hele byen. Velg nabolag (som Graça eller Príncipe Real), ta trikken dit, og så utforsk til fots.
- Trikke-regelen: Trikkene er en «opplevelse», ikke transport. Ta rute 28 én gang for bildenes skyld, men ikke stol på at den tar deg til middagsreservasjonen i tide – det er ofte raskere å gå (eller krabbe).
- Budsjett smart: Å gå er den ultimate måten å spare penger på. For flere tips, sjekk ut denne listen over gratis ting å gjøre i Lisboa for å holde lommeboka like fyldig som skrittelleren din.
- Sko før stil: Dette kan ikke understrekes nok. Velg joggesko med demping. Dine fremtidige barnebarn vil takke deg.
Konklusjon: Er det galskap?
Å gå i Lisboa er ikke galskap – det er den mest autentiske måten å se byen på. Du vil finne de beste utsiktene, de stilleste smugene og de mest sjarmerende kaféene ved å følge nesa (og dine brennende lår).
Bare husk: Du trenger ikke være en helt. Det er helt lov – og faktisk anbefalt – å gå til du blir sliten, innse at du står i bunnen av en massiv bakke, og så skamløst bestille en Bolt for de siste 500 meterne.
Hva med deg? Har du prøvd deg på «Den store Lisboa-marsjen» bare for å bli beseiret av en trapp? Del dine seire eller nederlag i kommentarfeltet nedenfor!
