Når vi tenker på andre verdenskrig, dukker ofte bilder opp av bombede byer, okkupasjoner og harde kamper. Lisboa forteller derimot en helt annen historie. Under diktatoren António de Oliveira Salazar erklærte Portugal seg nøytralt, og nettopp denne nøytraliteten gjorde Lisboa til en helt spesiell by i krigsårene: et sted uten bomber, men fullt av flyktninger, diplomater, spioner og håp. Lisboa ble en livline for mange, et sentrum for etterretning, og et sted hvor tusenvis av mennesker fikk en siste sjanse til å unnslippe krigens redsler. Her er de vanligste spørsmålene folk stiller om Lisboa under andre verdenskrig.
Var Portugal nøytralt under andre verdenskrig?
Ja, Portugal opprettholdt nøytralitet under hele krigen. Salazar balanserte forholdet mellom både aksemaktene og de allierte. På den ene siden hadde Portugal en århundrelang allianse med Storbritannia, men landet opprettholdt også handelsforbindelser med Tyskland. Denne balansegangen gjorde det mulig for Portugal å unngå krigsdeltakelse, og dermed ble Lisboa spart for krigens ødeleggelser.
Ble Lisboa bombet under krigen?
Nei. I motsetning til de fleste europeiske hovedsteder ble Lisboa aldri bombet. Byen forble intakt, og dette gjorde Lisboa til et trygt sted for flyktninger, diplomater og forretningsfolk. Hoteller, kafeer og havnen var i drift mens store deler av Europa lå i ruiner.
Hvorfor var Lisboa viktig under andre verdenskrig?
Lisboa var en av de få havnene i Europa hvor skip fortsatt kunne seile til Amerika. Byens strategiske beliggenhet gjorde den til en port ut av det okkuperte Europa. Flyktninger, journalister, diplomater og spioner møttes her. Dermed ble Lisboa et kritisk knutepunkt for både menneskelige skjebner og etterretning.
Passerte jødiske flyktninger gjennom Lisboa?
Ja, tusenvis av jødiske flyktninger kom seg til Lisboa etter å ha krysset Pyreneene til Spania. Herfra kunne de reise med skip til USA, Brasil eller Palestina. Lisboa ble på den måten en siste redning for mange. Gater og hoteller var fulle av desperate mennesker som håpet å få en billett ut.
Kunne man virkelig ta skip til frihet fra Lisboa?
Ja. Lisboa var en av de siste åpne dørene ut av Europa. Skip som Serpa Pinto seilte jevnlig til New York, Brasil eller Havana. Billettene var dyre og vanskelige å få tak i, men for mange betydde de forskjellen mellom liv og død. Lisboa var en by hvor håp og usikkerhet eksisterte side om side.
Var Lisboa full av spioner?
Absolutt. Lisboa ble kalt «Spionenes by». Britiske, amerikanske, tyske og sovjetiske agenter jobbet side om side i byens kafeer, hoteller og nattklubber. Informasjon ble kjøpt, solgt og overvåket hele tiden. Neutraliteten gjorde det mulig for fiender å oppholde seg i samme by uten direkte konfrontasjon.
Inspirerte Lisboa spionromaner og filmer?
Ja. Stemningen i Lisboa under krigen – med røykfylte kafeer, desperate flyktninger, skip klare til å krysse Atlanteren og menn i trenchcoats – inspirerte mange forfattere. Graham Greene, som selv jobbet for britisk etterretning, hentet inspirasjon herfra. Lisboa sammenlignes ofte med Casablanca, en annen legendarisk havneby full av intriger.
Hjalp Portugal de allierte i hemmelighet?
Portugal var offisielt nøytralt, men støttet de allierte i avgjørende øyeblikk. Et eksempel er wolfram (tungsten), et mineral viktig for våpenproduksjon. Portugal solgte til både Tyskland og Storbritannia, men dreide gradvis handelen mot de allierte. I 1943 fikk Storbritannia og USA tillatelse til å bruke militærbaser på Azorene, noe som var helt avgjørende for kontrollen over Atlanteren.
Var livet i Lisboa normalt under krigen?
Både ja og nei. Byens daglige liv fortsatte på mange måter som vanlig – trikkene kjørte, fado-husene var åpne, og kafeene var fulle. Samtidig var byen preget av flyktninger, rasjonering og en konstant følelse av usikkerhet. Lisboa var et unikt sted: både en trygg havn og en by full av spenning og intriger.
Var kjente personer innom Lisboa?
Ja, flere berømte personer passerte gjennom Lisboa. Hertugen og hertuginnen av Windsor flyktet via Portugal. Kunstneren Marc Chagall var en av mange jødiske flyktninger som reiste gjennom byen på vei til USA. Politikere, aristokrater, intellektuelle og kunstnere krysset hverandre her, og gjorde Lisboa til et kulturelt knutepunkt midt i krigens Europa.
Aristides de Sousa Mendes – Den portugisiske helten
Aristides de Sousa Mendes var Portugals konsul i Bordeaux i 1940. Til tross for Salazars strenge ordre utstedte han tusenvis av visa til jødiske familier og andre flyktninger, noe som gjorde det mulig for dem å flykte via Portugal til trygghet. Mange av dem fortsatte reisen sin gjennom Lisboa til andre deler av verden. Selv om han ble straffet av regimet på den tiden, blir han i dag hedret som en portugisisk nasjonalhelt og anerkjent av Yad Vashem som en av de rettferdige blant nasjonene.
Kan Sousa Mendes sammenlignes med Raoul Wallenberg eller Oskar Schindler?
Kan Aristides de Sousa Mendes sammenlignes med Raoul Wallenberg i Budapest eller Oskar Schindler i Kraków? På mange måter, ja. Akkurat som Wallenberg reddet jødene i Budapest med beskyttelsespass og sikre hus, og Schindler beskyttet sine arbeidere fra deportasjon ved å ansette dem i fabrikkene sine, brukte Sousa Mendes sin diplomatiske myndighet til å utstede visa som reddet tusenvis av liv. Alle tre handlet i forskjellige kontekster: Wallenberg i det nazi-okkuperte Ungarn, Schindler midt i det tyske systemet, og Sousa Mendes i et nøytralt, men autoritært Portugal. Det som forener dem, er moralsk mot og samvittighet: de valgte menneskelighet fremfor blind lydighet. Selv om omstendighetene og metodene var ulike, står de som sterke eksempler på hvordan enkeltpersoners handlinger kunne stå imot ondskap og endre skjebnen til utallige liv.
Fem bøker verdt å lese for å forstå Lisboa og Portugal under andre verdenskrig
1. Neill Lochery: Lisbon: War in the Shadows of the City of Light, 1939-1945 – Kanskje den mest omfattende historiske fremstillingen om temaet. Den beskriver detaljert hvordan Lisboa ble et sentrum for flyktninger, spioner og diplomater, samtidig som Portugal holdt fast ved sin skjøre nøytralitet.
2. Ronald Weber: The Lisbon Route – Entry and Escape in Nazi Europe – Fokuserer spesielt på fluktrutene som gikk gjennom Lisboa. Boken viser hvor avgjørende byen var som port til frihet for dem som flyktet fra nazistenes forfølgelser.
3. Anne Sebba: Les Parisiennes (avsnitt om Lisboa) – Selv om boken hovedsakelig handler om Paris, omtaler den også Lisboa som et viktig transittpunkt for franske kvinner og andre flyktninger. Den setter Lisboa inn i en bredere europeisk kontekst under krigen.
4. David Lodge: Author, Author! (skjønnlitterær fremstilling med referanser til Lisboa) – En roman som kombinerer litteratur, historie og flyktningenes erfaringer. Selv om den er fiksjon, formidler den atmosfæren i Lisboa under krigsårene på en levende måte.
5. David Leite: The New Portuguese Table (med kulturelle og kulinariske innblikk) – Ikke en ren krigshistorie, men gir innsikt i portugisisk kultur og dagligliv, inkludert mattradisjoner som fortsatte selv under krigsårene. Den utfyller de historiske verkene ved å gi et mer menneskelig og kulturelt perspektiv.
Sammen gir disse bøkene – fra strengt historiske analyser til skjønnlitterære og kulturelle perspektiver – et helhetlig bilde av hvordan livet i Lisboa og Portugal artet seg under de turbulente årene av andre verdenskrig.
Konklusjon
Lisboa under andre verdenskrig var et paradoks: en by i fred, omgitt av et kontinent i krig. Den var en livline for flyktninger, et fristed for spioner, og et eksempel på diplomatisk balansekunst. Byen ble aldri ødelagt, men spilte likevel en avgjørende rolle i krigens skjulte historier. Lisboa var ikke bare sol og arkitektur, men også et sentrum for håp, mot og overlevelse i en av historiens mørkeste epoker.
